klesbransjen er i dag allerede kjent som en miljøsynder. Produksjon av bomull krever enorme mengder med vann. En jeans har tatt med seg mellom 5000 og 14 000 liter vann på sin produksjonsvei. Bransjen bruker enorme mengder naturresurser på å produsere helt nye klær hver dag. De skal ofte også selges billigst mulig (fast fashion), noe som gjør at mange produksjonsland blir utnyttet ved at de får lave lønner, barnearbeid og blir behandlet veldig dårlig på arbeidsplassen. Denne informasjonen har lenge gått stille forbi de fleste, og mange av oss forbrukere har ikke hat tilgang til informasjon om hvordan mye av det vi kjøper blir laget.
Mye oppmerksomhet rundt bærekraft og klima har ført til et større press fra forbrukerne om åpenhet i forskyvningskjedene. Vi vil i større grad vite hvordan og og hvem klærne vi kjøper er laget av. Brukte klær har blitt veldig populært, og forbrukere går fra å handle billige klær til å ville betale mer om de vet at de som produserer blir behandlet bra og at materialene som blir brukt er dyrket fram mest mulig bærekraftig og etisk. Det har blitt en viktig del av inn-salget fra produsentenes side at bak-historien til plagget er etisk framstilt.
Grønnvasking
Mange av de største produsentene og leverandørene står under et større press fra markedet om å ta etiske valg, og vise at de ikke har noe å skjule under produksjonen. Mange av fast-fashion-kjedene har en forretningsstrategi som på mange måter kan bygger på billig arbeidskraft og enkle løsninger får å sikre mest mulig inntekt, noe som ofte skjules fra forbrukerne. Dette har ført til at flere har blitt anklaget for «grønnvasking», hvor mange lager for eksempel merkelapper hvor det står at plagget er laget av 100% økologisk bomull, men det stemmer ikke med hvordan det faktisk er laget.
Grønnvasking definisjon: En form for villedende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker- https://gronnvasking.no/omplakaten
Kilde: https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klesbransjen-gronnvasker-i-nettbutikkene/
Flere nye bedrifter har utnyttet seg av moderne teknologi for å utvikle forskjellige verktøy forbrukerne kan benytte seg av for å se hvordan og hvor plaggene de kjøper er produsert. Mange bedrifter har laget blant annet kart over hvor i verden de forskjellige materialene og råvarene i plagget er høstet, laget og sendt. I tillegg kan man få informasjon på hvordan arbeidsforholdene er og hvordan deres produksjon påvirker disse områdene. Dette er noe som er en økonomisk utgift for de små bedriftene, men siden de bygger mye av forretningen på dette er det noe de vil ta seg råd til og dermed tjene penger på over lengre tid, med andre ord er det en investering. Det er også noe flere i markedet både leverandører, produsenter og forbrukere er villig til å bruke penger på. Det er vanskeligere for en stor etablert kjede å skulle endre større deler av produksjonen og forskyvningskjeden da dette vil koste dem dyrt, med tanke på de praktiske endringene, men også å markedsføre bedriften grønnere, og snu tilliten til markedet. Dette er en stor grunn til hvorfor flere bedrifter gjør grønnvasking.
Blockchain:
Blockchain er teknologien som har gjort det enkelt og i det hele tatt mulig for de nyetablerte, nystartede bedriftene å utvikle slike åpne kart og animasjoner av forskningskjedene. Informasjonen blir lagret og den er vanskelig å endre, noe som gjør det veldig sikkert, og bygger derfor tillit hos kunden. Jeg har tidligere skrevet et innlegg litt nærmere om hvordan blockchain fungerer som kan leses HER.
Det er fortsatt mange gigantiske leverandører og produsenter som jobber med å forbedre seg innenfor bærekraft og klima, nettopp fordi det er noe som har spisset konkurransen innen klesmarkedet. Det er også lettere for mindre bedrifter å være mer bærekraftige fordi de produserer mindre, men med en gang man vil produserer i større kvantum kan det bli en fare for mange å gå over til enklere, og billigere løsninger. Spørsmålet er om man vil ha en bedrift med fokus på bærekraft og kvalitet eller en bedrift med fokus på billige priser og kvantitet. Uansett vil forbrukerne kreve et større innblikk i forskyvningskjedene en tidligere.
Kilde:https://ethicalfashioninitiative.org/about
Over er et eksempel på hvordan man kan lage et kart over forskyvningskjedene som kundene får tilgang til. Man kan legge til funksjoner som gjør at man kan trykke på de forskjellige stedene å lese om produksjonen.
Vil de store bedriftene etterhvert innføre blockchain å sakte med sikkert gi tilgang til informasjon, eller vil de fortsette å grønnvaske? I denne kapitalistiske verdenen vil det som oftest uansett handle om vekst. Nå som vi forbrukere får mer informasjon av forskjellige årsaker, har vi også mer makt, så man kan si at veldig mye er opp til oss. Samtidig er vi polariserte, noen av oss vil foretrekke en billigere pris mens andre vil gå for bærekraft og kvalitet, så hvem vinner? Kanskje er det litt sånn internt i bransjen også, det lønner seg å bestemme seg for en av delene, så man vet hva man går til som kunde. Grønnvasking vil være en kortsiktig og uetisk taktikk som etter min mening alle parter vil komme dårlig ut av.
https://www.cottonchild.no/news/308-6-6-2009.htm
https://gronnvasking.no/omplakaten
https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klesbransjen-gronnvasker-i-nettbutikkene/