Jeg har fått i oppgave å skrive et utvidet sammendrag til ledelsen om Black Friday og hvordan det norske markedet har tatt stilling til denne dagen siden Komplett.no mer eller mindre innførte den til Norge i 2010. Med den økende interessen for bærekraft og klima, har jeg god grunn til å tro at flere velger å ikke legge igjen penger på Black Friday. Det kan virke som det norske folk er polarisert. Har vi handlet mere eller mindre de siste årene?
Norske Black Friday’s tiårsjubeleum
I mange år har den amerikanske salgsdagen «black friday» blitt en tradisjon i store deler av Europa, også her i Norge har Black Friday hatt sin eksistens siden 2010. Det har skjedd mye siden den den tid. De første årene var det stor ekstase rundt dagen, fra både bransjen selv og forbrukerne. Butikkene fikk solgt produkter som var på lager og bidro til store kostnader, mens forbrukerne fikk muligheten til å gjøre store kupp.
Etterhvert som flere nettbutikker og andre type aktører kom på banen ble konkurransen større, og det ble mer fokus på å selge mest mulig, billigst mulig.
Bærekraft, klima og miljø har bidratt til at flere forbrukere og bedrifter kommer med sterk kritikk til markedsføringen og gjennomføring av disse type salgsdager. Klima-aktivistene har vært på ballen i mange år, hvor de har formidlet sin misnøye for hvordan dette påvirker klimaet, og tar oss i feil retning. Det har også de seneste årene oppstått diskusjoner på at Eliten i Norge ser ned på de som utnytter seg av disse dagene for å kunne kjøpe klær til barna sine som de ellers ikke har råd til.
I diskusjonene rundt Black Friday er det spørsmål om makt og utnytting av de svake, ansvar for miljøet, kloden og arbeidsvilkårene i industrien som kommer fram. Med andre ord er det mange faktorer som påvirker hvordan salget på Black Friday går fra år til år.
Høyere forbruk og mere klimabevisst
Spørsmålet er om det har vært grønne tall for bransjen helt siden Black Friday startet i 2010? Eller har ekstasen over billige produkter blitt byttet ut med sunn fornuft og klimafakta? Med tanke på at det ikke var like mye salg på nett, og konkurransen på mange måter var mindre i 2010 kan man jo se for seg at de sentrumsnære butikkene hadde sine glansdager i starten, men at de nå blir dunket ut av diverse nettbutikker. Skal man tenke på den økende kritikken av Black Friday ville jeg trodd at nordmenn har brukt mindre penger de siste årene.
Etter et kjapt søk kan det se ut som salgene og handelen har økt siden 2010. Etterhvert som konkurransen har økt innførte flere bedrifter «Black week» hvor de kjører kampanjer hele uka. Det vil si at tallene på selve black friday har gått ned, men ser man på hele uka har salgene økt. Det kan se ut som vi aldri får nok.
Hvor står vi i dag?
I takt med større krav om informasjon fra oss forbrukere, vokser det kritiske blikket vårt på Black Friday. Mange er skeptiske på ærligheten hos bedriftene, og tilliten er svakere spesielt hos de store kjedene. Etter ti år med Black Friday har det også vært store overskrifter om kyniske handlinger som å sette opp prisen før den så settes ned igjen til den store dagen. Mange bedrifter driver også med grønn-vasking og kyniske markedsføringstriks.
Ifølge Melk og Honning tar stadig flere norske motebrands avstand fra Black Friday, og fremmer isteden bærekraft og miljø. Noen velger å donere deler av inntektene fra denne dagen til veldedighet. Igjen som i mange andre etiske dilemmaer er det de små og mellomstore bedriftene som protesterer og boikotter, blant annet ved å gjøre dette.
Vi kan med god grunn tørre anta at popularitet-kurven til Black Friday vil jevne seg ut å deretter dale nedover i årene framover. Samtidig vil det alltid være forbrukere som ser denne dagen som noe langt mer viktigere enn en måte å uttrykke seg politisk på.
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Friday_(shopping)
https://melkoghonning.no/norske-moteaktorer-boikotter-black-friday/
https://www.dagsavisen.no/debatt/2018/11/23/kritikk-av-black-friday-er-ikke-klasseforakt/
https://www.dn.no/handel/omsetningen-falt-pa-black-friday-i-ar/2-1-719376